Kristendommen på 1500-tallet og hekseprosesser

Hvilken tilknytning hadde kristendommen for hekseprosessene, og hva skjedde med kristendommen på 1500-tallet som gjorde at den fikk en så sterk inflytelse på folks liv i Europa?

Okei, så her er tingen. Det er altså noe som heter hekseprosesser? Og folk på 1500-tallet trodde faktisk på at det fantes mennesker, mest kvinner faktisk, som drev med trolldom? Eller hekseri som det senere har blitt kalt. Det virker jo helt urealistisk. Men hvem vet? Vi har jo folk i dag som mener de har "den 6. sans", så hekser kan vel også ha eksistert. Jeg lette litt på nettet og dette var det jeg fant ut:

Fra ca 1420 til 1750 pågikk det hekseprosesser i Europa. Hekseprosessene betyr rettslig forfølgelse av mennesker som hadde begått trolldomskriminalitet i en eller annen form. Et fenomen i Europa altså. I alt var det ca 45 000 mennesker som måtte bøte med livet for sin svarte magi, mest kvinner som jeg nevnte helt i begynnelsen. Det var faktisk sånn at det bare var kvinner som ble anklaget for å drive med trolldomskunst og kjetteri. Rart det der..?!

Men hvorfor var det slik at disse heksene ble henrettet, brent på bål, torturert og/eller hengt? Hva hadde de gjort? Etter kun et par tastetrykk på nettsøkeren fant jeg ut at kristendommen og hekseprosessene hadde en tilkobling. Fikk faktisk svar på alle spørsmålene mine.
Kirken og kristendommens makt på denne tiden aksepterte ikke motstand, akkurat som den dag i dag. Personer som holdt seg for seg selv, de som var litt annerledes enn andre, kanskje de var talentfulle, eller hadde andre tanker og meninger enn det kriken mente var rett, det var disse som ble sett på som hekser. På den tiden kunne hver minste uenighet kobles til hekseri og trolldom. Disse menneskene ble sett på som en trussel for kirken og befolkningen generelt. Man mente at en slik person kanskje var besatt av djevelen, eller hadde fått overnaturlige evner ved å selge sjelen sin til satan og tjene han. Dette argumenterte kirken med; ved å drepe disse menneskene, eller brenne de på bål, ville man kunne drive satan og alt det onde som hadde satt seg i kroppen ut. Og det var nettopp slik man ble kvitt disse menneskene. Folk godtok at kirken bedrev sitt tyranni uten å møte på problemer.

Men en annen ting jeg også fant ut om kristendommen var at det ikke bare var hykleri på 1500-tallet. Neida, reformasjonen i kristendommen førte til at den tidligere romersk-katolske kirke ble splittet, og den lutherske-protestantiske oppstod. Sistnevnte er i dag statsreligion i Norge, om du ikke visste det. Det var Martin Luther som sto bak dette. Reformasjonen altså. Ønsket hans var å bringe kristendommen tilbake til det opprinnelige, det som står i bibelen. Det som var spesielt var tanken om frelse. At frelse ikke kunne kjøpes, men bare mottas i takknemlighet. Dette fikk sterk innflytelse på folks liv i Europa, det var en slags tilpasning til den nyere tiden. Og dermed ble folks forhold til kirken og Gud mer personlig og nærmere.

1500-tallet var en spesiell tid for kristendommen. Der kan man se, det finnes alltid en mørk side av en religion. Men mest lyse heldigvis!


Kilder:
Tro og tanke, lærebok

http://snl.no/heks

http://no.wikipedia.org/wiki/Hekseprosessene

Samtale mellom Buddha og Muhammed

Buddha og Muhammed har den siste tiden fått god kontakt på internett. Over et program med navn "Facebook". Her kan du se litt av samtalen deres:

B: Det er trist at det skal være slik.

M: Ja, det er som om vi aldri lærer.

B: Tenk deg en verden uten ondskap og elendighet. Det finnes så mange i dag som kjemper for livet, mens andre som fråtser seg i både mat og penger.

M: Ja, det hadde jeg "Lik'a"!  Vil vel alltid være slik. Men hvis alle kunne levd som muslimer ville det kanskje vært fred på jord?

B: Hva tenker du på?

M: Jo, du vet, vi muslimer tror på noe vi kaller paradis. Jeg lærer folk at gode gjerninger og valg av rett vei fører til paradis. Det er stedet muslimene oppnår frelse. Velger du som muslim den rette vei og de gode gjerninger, vil Allah hjelpe en videre. Gode handlinger vil føre til Allahs nåde. Tilgivelse er viktig, og selv med anger kan en oppnå paradiset - dette bestemmes på dommens dag.

B: Dommens dag, hva var det igjen? Syns jeg har hørt noe om det før.

M: Dommens dag, B skjer etter døden. Da vil avgjørelsen for om en muslim kommer til paradis eller hellvette tas. Hvert menneske vil da bli kalt fra for domstolen, og de to englene som har vært med deg hele livet kommer frem. Gode gjerninger skal legges til høyre på skålvekta og de onde i venstre. Samtidig vil tilbedelse hjelpe muslimene til å få høyre skålvekt til å veie tyngst. Allah har den endelige stemmen i avgjørelsen. Det er han som er dommeren og avgjør om du får barmhjertighet.

B: Ja, stemmer det! Visste jeg hadde hørt noe om det før. Det er nesten som Nirvana, da? Er det ikke det? Jeg lærer buddhistene at de med god karma skal oppnå nirvana. Denne frelsen oppleves som en tilstand av perfekte lykkesalighet. Men denne karmaen er individuell, og gjør det derfor vanskelig å oppnå nirvana. De gode handlingene fører deg nærmere nirvana og du vil være nærmere å oppnå frelse. Derfor prøver jeg å rettlede en gruppe mennesker slik at de gjør de gode handlingene. Dårlige handlinger vil bare føre buddhistene lenger unna frelse!

M: Ja, så egentlig kommer vi her frem til at om vi alle, alle jordens mennesker, levde fo rå oppnå frelse, da villle verden vært et fint sted å være? Selv for de som ikke har det like godt som andre? Religion handler jo nettopp om det. Og utgangspunktet er det samme - det vi ønsker å oppnå.

Det spiller ingen rolle hvilken vei du tar, du ender opp på samme sted igjen. 

Mars: Humanismen, Vær utålmodig menneske

Diktet "Vær utålmodig menneske" er skrevet av den norske forfatteren Inger Hagerup i 1947, like etter at andre verdenskrig tok slutt. Meningen med diktet var at det skulle være en oppfordring til å ta tak i problemene fra krigen og skape en god fremtid. Og når jeg leser dette diktet legger jeg fort merke til at humanismens mange verdier kommer fram.

Allerede i en av de første linjene skriver Hagerup en liten, men veldig sentral og viktig setning innen humanistisk tankegang. Humanetikere setter mennesket som det høyeste. De tror på det gode i hvert menneske og mener de er herren over seg selv. Setningen i diktet jeg refererer til er: "Jeg vil."  Det er to korte ord som forteller veldig mye om hva humanismen står for. Hva enkeltmennesket kan få til med troen på seg selv, uten innblanding av en gud, prest eller liknende.

Videre i diktet fortelles det om at vi må se fremover og skape en bedre verden. Inger Hagerup skriver ikke noe negativt om menneskers dårlige handlinger - som andre verdenskrig. Nei, hun skriver kun positive ord om det gode som er i mennesket. Ondskap som gjør andre mennesker vondt er bare fornuft og kunnskap som ikke helt er utviklet. Hun mener vi må se fremover og bruke våre egne veier til å skape en bedre verden.
"Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn. Men dette vet vi, at vi er med på å skape det evige livet, skape det ondt eller godt." Ingenting er forutbestemt for mennesket. Alt vi gjør, alt vi vil, kan vi få til. Det settes ingen grenser for hva som er oppnåelig for mennesket i humanismen og vi er selv skaperen for våre liv. Ingen kan bestemme hva du skal bli eller hva du skal gjøre, verken på godt og vondt. Gode handlinger fører til en bedre verden, mens dårlige handlinger krig og elendighet.

Da Inger Hagerup skrev dette diktet, hadde verden vært vitne til store tragedier, vold og bruk at våpen. Ikke minst opplevd at alt de en gang hadde var blitt senket til grusen, hjem var sprengt eller satt fyr på, dyr hadde dødd av flere årsaker og masse, masse mer. Selv syns jeg det er helt umulig å skulle forestille seg hvordan det var på den tiden. Hva om alt jeg visste om, kjente til eller eide hadde blitt tatt fra meg? Jeg hadde ikke visst hvordan det å gå tilbake til hverdagen skulle blitt. Ingen ting var som før.. Hva skulle  jeg gjort? Inger Hagerup kommer, igjen, med en vis setning om akkurat det. "Livet er ikke bare hus og mat og penger." Det gir så mye mening. Vi lever i en materialistisk verden. Alt jeg kommer på her jeg sitter er jo hvordan jeg skulle klart meg om jeg hadde levd under og etter andre verdenskrig. Hva annet vet jeg om? Vi lever i 2012, tenk alt vi har oppnådd og hva vi setter pris på nå enn det de gjorde før. Kjærlighet og lettelsen over at krigen var over var store motivasjonskilder for nordmenn og folk flest i hele verden. Dette brukte de til å bygge opp landene sine igjen og har ført oss til hvor vi står i dag.

Hun mener vi må jobbe raskt og tenke positivt (og gjøre de riktige valgene) for det er vi som bestemmer hva slags sted jorda er å bo på.

Aktiv dødshjelp - en etisk utfordring

Som mange andre etiske utfordringer, er eutanasi et veldig viktig emne. Aktiv dødshjelp er en konkret handling for å framkalle døden, for eksempel ved å sette en sprøyte. Døden i seg selv er en naturlig ting. Det er blant annet derfor spørsmålet om en slik medisinsk handling står ovenfor så mange utfordringer. Utfordringer som spiller på humanetiske rettigheter og lover. I Norge er det forbudt for leger å utføre eutanasi på pasienter, men enkelte har gått ut å sagt at de har sympati for en slik løsning når et menneske lever med store smerter og/eller en sykdom som er uten utsikt til å bli helbredende. Aktiv dødshjelp er lovlig i en del land den dag i dag, som blant annet i Nederland.

Om norske leger skulle fått lov til å gjennomføre eutanasi, ville det vært et brudd på mange verdier og normer vi har i samfunnet. En lege skal redde liv, ikke ta. Argumentene mot aktiv dødshjelp lar seg beskrives som pliktetiske argumenter. Både for personene som skal gjennomføre handlingen og folk i samfunnet generelt. Døden skal vi ikke ha kontroll over, naturen går sin gang. Dette er viktige argumenter mot eutanasi. 

Skulle vi en gang tillate aktiv dødshjelp, kan det oppstå problemer. Et av disse problemene kan være misbruk av pasienten - at pasienten misbruker valgmuligheten. At pasienten ønsker å dø, men ikke egentlig er syk nok. Det kan føre til at eutanasi blir en "vanesak" i samfunnet. Og det er jo ikke det som er poenget med tilbudet. Dette er en konsekvens ved tillatelsen. Legenes stilling svekkes og folk mister tilliten til deres beslutninger. Et veldig viktig argument og konsekvens å ta stilling til om aktiv dødshjelp vurderes å bli legalt. 

Holdningen til hvem som skal få og hvem som ikke skal få utført aktiv dødshjelp må jo vurderes av opp til flere leger. Men hva de skal ta holdning til i forhold til pasientens tilstand og eventuelle sykdommer, er et argument for holdningetikken. Det kan bli vanskelig for legene å skille mellom faktiske ønsker og overdekkende ønsker. Om pasienten faktisk lever i så store smerter og en uhelbredelig sykdom, at døden kan være en utvei. Eller om det ligger andre faktorer bak pasientens ønske. Det kan være både økonomiske og personlige faktorer. 

Men det finnes jo også argumenter FOR aktiv dødshjelp. Om vi ser på pliktetikken igjen, så har jo leger faktisk  satt seg villig til å lindre et menneske. Altså, om pasienten er så syk og lever i store smerter ingen medikamenter hjelper mot, så kan de utføre aktiv dødshjelp, for at personen skal få slippe lidelse og smerter til ingen nytte. Det finnes jo faktisk mange som lever slik. Ikke bare pga sykdommer, men også aldring. Gamle mennesker som ikke klarer ta vare på seg selv, og som ikke ønsker leve mer. Bør ikke de ha lov til å ønske seg en tidligere slutt på livet, i en periode før all smerten?

Bildetolkning

På bildet fremstilles Jesus med et gevær i hånda. Maleriet har bakgrunn i kristendommen, hvor Jesus blir sett på som Guds sønn. Kunstneren som har malt bildet er ukjent, det er også årstallet. Jesus blir ofte avbildet i kirker, også i dag. Men det uten gevær! Dette maleriet, som mest sannsynligvis er manipulert, er i dag et symbol på at religion og krig ofte blir blandet sammen. 

Bildet forteller om religion og krig. Jesus er satt inn i bildet for religion og geværet for krig. Jesus er kledd i lyse farger og blir satt i sentrum. Kjortelen hans er lys brun, jordfarget med en mørkere kappe over. Han holdet et stort gevær i den ene hånden, mens den andre hviler på kneet hans. I bakgrunn ser vi mye natur, både vann, skog og fjell. Solen skjærer inn på bildet helt øverst. Jesus har fokus på noe som han ser lenger borte, og blikket hans er rolig. Omgivelsene rundt mannen med skjegg og langt hår er begrenset, slik at man ikke kan se hvor vi er eller hva budskapet opprinnelig er lagt til.  

Bildet er delt i to. En del for det gode, og en del for det onde. Naturen i bakgrunn er splittet. På den siden av Jesus hvor hånda hans hviler på kneet ser vi vann, sollys og trær. Bak hånden med geværet (som egentlig sier seg selv til å være den onde siden) ser vi mørke skyer, fjell og ingen blomstrende skog. Det at Jesus vender blikket mot den lyse siden kan være et symbol på at han velger den gode siden og vender kinnet mot det vonde. Slik det er skrevet om i bibelen.

Geværet er et symbol i seg selv. At Jesus holdet et gevær ser man ikke hver dag! I veldig mange tilfeller i dagens verden blir religion sett på som årsaken til krig. Og slik at det vært i mange år. Om det er sant, det er det nok - i mange av tilfellene. Men jeg tror ikke at religionene i seg selv hadde som mening og skape uroligheter i verden. 

Det opprinnelige bildet vet jeg ikke noe om, men ut i fra hvordan dette ser ut kan jeg tenke meg at bildet har kuttet bort mange symboler om omgivelsene rundt Jesus, for å sette han i sentrum. Malelinjene er veldig duse overalt i maleriet, med unntak av linjene rundt geværet. Geværet ser veldig uekte ut i forhold til resten av bildet - derfor vil jeg si at det er manipulert. Det er brukt kontraster i bildet, ved bruk av farger. Jesus sin kjortel er hvit, mens alle andre farger i bildet er enten brun, oransje eller grå. Dette setter Jesus i sentrum og lyset fra sola skinner på han. 

Fordi jeg ikke vet noe om tittelen på bildet kan jeg ikke si noe om hvordan den styrer bildets forståelse. Men religiøse tekster, spiller bildet på. Jesus er en meget sentral person i blant annet kristendommen. Det at han sitter der med et gevær i hånda påvirker bildet - det er det vi legger merke til. Det er noe som på en måte er feil med bildet. Men ved en nærmere titt ser vi at han vender seg bort fra ondskapen fordi han ikke ønsker å ta i bruk våpen og han ønsker ikke krig. Det tror jeg er budskapet med bildet!

~Marthe~

Oppgave 3, november

Humanismen

"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store." 

Første gang du leser dette, hva kommer opp i hodet ditt da? For meg var det nesten som en åpenbaring. Jeg ble egentlig helt satt ut. Hvordan noen kommer opp med noe så betydningsfull, med så få ord. Helt fantastisk!
Sitatet ble fortalt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1910 da han lå på dødsleiet. Han ble inspirert av noen fattige, polske kvinner som samlet inn penger til de som hadde det verre enn dem selv. Bjørnson syns dette var beundringsverdig og vi sitter derfor igjen med dette fine, betydningsfulle sitatet.

Om man setter sitatet inn i de forskjellige verdensreligionene ser man at mye gjenspeiler det Bjørnson sa. Dette gjelder også humanismen. Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum. Menneskeverd er viktig og menneskerettighetene skal gjelde alle. Verdier som medmenneskelighet, fornuft og omsorg er sentralt. En humanist er sin egen lovgiver, det autonome menneske, og lar seg derfor ikke styre av en Gud,  lover og regler slik verdensreligionene våre gjør. Humanister mener at alle individer har evnen og moral til å utføre gode handlinger, og det er disse gode handlingene som gjøres i hverdagen. Sammen utgjør små, gode handlinger veldig mye godt, og vi får et balansert og harmonisk samfunn.

Så man kan si at humanistene lever etter gjensidighetsprinsippet, eller deres gylne regel slik som alle andre religioner lever etter. De mener mennesket er gode på bunnen, og at alle ønsker å gjøre det som er rett. Mennesket er fornuftig og bruker man denne fornuften rett,  kan man løse alle problemer. Bare tanken på å gjøre gode gjerninger er nok, selv om resultatet ikke strekker til. Det er de små, gode gjerningene vi gjør mot hverandre som redder verden.

Til tanke: De færreste av oss klarer vel å utføre så store gjerninger at de faktisk redder verden? Enig? Så hvorfor ikke gjøre godt mot alle rundt oss, slik at vi får et godt samfunn og dermed redder verden?

~Marthe~

Mahatma Gandhi

Mahatma Gandhi, opprinnelig Mohandas Gandhi, er en indisk frigjøringsleder og statsmann, kjent for sin rolle i Indias uavhengighet fra Storbritannia. Han huskes mest for sin bruk av ikke-voldelige metoder og er blitt en legende i hjemlandet sitt.
Gandhi er fra en hinduistisk kjøpmannfamilie. Han ble oppdratt til å bli vegetarianer, giftet seg da han var 13 år, fikk senere fem barn og i 1888 forlot han familien får å studere juss i England. Han fikk jobb, men kom i konflikt med britiske myndigheter og han tok imot en stilling i Sør-Afrika. Der opplevde Gandhi diskriminering av de svarte og indere. Rasismen endret livet hans. Det var da han begynte å utvikle sine terorier om ikke-vold som den mest effektive from for kamp. Han ble nesten drept av motstandere for sin filosofi og de opprettede organisasjonene hans som kjempet for inderes rettigheter. Gandhis første kampanje basert på sivil ulydighet ble lansert i 1906 og varte i ni år. Tilhengere brøt loven uten å svare med vold.

For Gandhi var den politiske kampen en form for selv-realisering. Han var overbevisst, som hindu, om at alt levende er uløselig knyttet sammen og at enhver vold mot et annet levende vesen derfor ville være vold mot han også. Han forsøkte å leve etter en livsførsel som ikke innebar bruk av vold på noen måte, samtidig som han utviklet ikke-volds metoden sin.

I 1915 reiste han tilbake til India og kjempet for landets uavhengighet fra Storbritannia. Han var en sterk talsmann og sto i spissen for aksjoner rettet mot britisk handel. I 1922 ble han dømt til seks år fengsel, men satt inne bare to av dem. Etter dette trakk han seg bort fra politikken en stund, og konsentrerte seg mer om å bedre forholdet mellom hinduer og muslimer. Du skjønner, selv om han var hindu, brydde han seg om andre religiøse samfunn. Som kristendommen, jødedommen og buddhismen. Han ville at alle skulle ha de samme rettighetene og ikke bli undertrykt. Men etter åtte år, aksjonerte han igjen mot den britiske kolonimakten gjennom en sivil ulydighetskampanje. Denne gangen ble det holdt en marsj mot havet for å utvinne salt av sjøvannet, som var en protest mot at britene hadde lagt en egen skatt på saltet.
Da India ble delt i to uavhengige stater, India og Pakistan, i 1947, var Gandhi også aktiv. Oppdelingen tok hensyn til religiøse skillelinjer mellom hinduer og muslimer. Dette førte selvfølgelig til mye uro og han ble nødt til å tåle kritikk fra begge religioner. Og 30.januar 1948 ble han drept av en hindu. Asken ble spredt ut over flere av verdens største elver, som Nilen, Volga og Themsen.

Når det gjelder filosofien og etikken hans var han veldig inspirert av de andre verdensreligionene, selv om han selv var hindu. Han mente det at alle religioner er likeverdige og har felles utgangspunkt. Dette kommer til uttrykk gjennom den gylne regel. Derfor var han sterkt mot hykleri og misbruk av religion, som for eksempel kastesystem. For han var sannhet ensbetydende med det guddommelige, og det var det grunnleggende prinsipp i hans tenkning. Som sannhet er sentralt i filosofien hans, er ikke-vold sentralt i etikken. Vold er ikke veien til seier, men de som står for sannhet og kjærlighet. Til dette kreves sterk tro og mot.

Ved å se på dette og livet han har levd, vil jeg si at utgangspunktet mitt for denne oppgaven er helt korrekt. Hvert fall i mine øyne. Som Gandhi sa:

Ikkevold er den største kraft som står til menneskets disposisjon. Den er mektigere enn det kraftigste ødeleggelsesvåpen.

Veien til fred er ikke gjennom vold og krig, men ved fredelige handlinger. Å stå for sannhet og kjærlighet, det å behandle andre mennesker likt uansett bakgrunn eller religion og ha tro og mot er det mest lønnsomme i en kamp. Det er det som vinner tilslutt!

~marthe~