Aktiv dødshjelp - en etisk utfordring

Som mange andre etiske utfordringer, er eutanasi et veldig viktig emne. Aktiv dødshjelp er en konkret handling for å framkalle døden, for eksempel ved å sette en sprøyte. Døden i seg selv er en naturlig ting. Det er blant annet derfor spørsmålet om en slik medisinsk handling står ovenfor så mange utfordringer. Utfordringer som spiller på humanetiske rettigheter og lover. I Norge er det forbudt for leger å utføre eutanasi på pasienter, men enkelte har gått ut å sagt at de har sympati for en slik løsning når et menneske lever med store smerter og/eller en sykdom som er uten utsikt til å bli helbredende. Aktiv dødshjelp er lovlig i en del land den dag i dag, som blant annet i Nederland.

Om norske leger skulle fått lov til å gjennomføre eutanasi, ville det vært et brudd på mange verdier og normer vi har i samfunnet. En lege skal redde liv, ikke ta. Argumentene mot aktiv dødshjelp lar seg beskrives som pliktetiske argumenter. Både for personene som skal gjennomføre handlingen og folk i samfunnet generelt. Døden skal vi ikke ha kontroll over, naturen går sin gang. Dette er viktige argumenter mot eutanasi. 

Skulle vi en gang tillate aktiv dødshjelp, kan det oppstå problemer. Et av disse problemene kan være misbruk av pasienten - at pasienten misbruker valgmuligheten. At pasienten ønsker å dø, men ikke egentlig er syk nok. Det kan føre til at eutanasi blir en "vanesak" i samfunnet. Og det er jo ikke det som er poenget med tilbudet. Dette er en konsekvens ved tillatelsen. Legenes stilling svekkes og folk mister tilliten til deres beslutninger. Et veldig viktig argument og konsekvens å ta stilling til om aktiv dødshjelp vurderes å bli legalt. 

Holdningen til hvem som skal få og hvem som ikke skal få utført aktiv dødshjelp må jo vurderes av opp til flere leger. Men hva de skal ta holdning til i forhold til pasientens tilstand og eventuelle sykdommer, er et argument for holdningetikken. Det kan bli vanskelig for legene å skille mellom faktiske ønsker og overdekkende ønsker. Om pasienten faktisk lever i så store smerter og en uhelbredelig sykdom, at døden kan være en utvei. Eller om det ligger andre faktorer bak pasientens ønske. Det kan være både økonomiske og personlige faktorer. 

Men det finnes jo også argumenter FOR aktiv dødshjelp. Om vi ser på pliktetikken igjen, så har jo leger faktisk  satt seg villig til å lindre et menneske. Altså, om pasienten er så syk og lever i store smerter ingen medikamenter hjelper mot, så kan de utføre aktiv dødshjelp, for at personen skal få slippe lidelse og smerter til ingen nytte. Det finnes jo faktisk mange som lever slik. Ikke bare pga sykdommer, men også aldring. Gamle mennesker som ikke klarer ta vare på seg selv, og som ikke ønsker leve mer. Bør ikke de ha lov til å ønske seg en tidligere slutt på livet, i en periode før all smerten?