"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."
Første gang du leser dette, hva kommer opp i hodet ditt da? For meg var det nesten som en åpenbaring. Jeg ble egentlig helt satt ut. Hvordan noen kommer opp med noe så betydningsfull, med så få ord. Helt fantastisk!
Sitatet ble fortalt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1910 da han lå på dødsleiet. Han ble inspirert av noen fattige, polske kvinner som samlet inn penger til de som hadde det verre enn dem selv. Bjørnson syns dette var beundringsverdig og vi sitter derfor igjen med dette fine, betydningsfulle sitatet.
Om man setter sitatet inn i de forskjellige verdensreligionene ser man at mye gjenspeiler det Bjørnson sa. Dette gjelder også humanismen. Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum. Menneskeverd er viktig og menneskerettighetene skal gjelde alle. Verdier som medmenneskelighet, fornuft og omsorg er sentralt. En humanist er sin egen lovgiver, det autonome menneske, og lar seg derfor ikke styre av en Gud, lover og regler slik verdensreligionene våre gjør. Humanister mener at alle individer har evnen og moral til å utføre gode handlinger, og det er disse gode handlingene som gjøres i hverdagen. Sammen utgjør små, gode handlinger veldig mye godt, og vi får et balansert og harmonisk samfunn.
Så man kan si at humanistene lever etter gjensidighetsprinsippet, eller deres gylne regel slik som alle andre religioner lever etter. De mener mennesket er gode på bunnen, og at alle ønsker å gjøre det som er rett. Mennesket er fornuftig og bruker man denne fornuften rett, kan man løse alle problemer. Bare tanken på å gjøre gode gjerninger er nok, selv om resultatet ikke strekker til. Det er de små, gode gjerningene vi gjør mot hverandre som redder verden.
