Bildetolkning

På bildet fremstilles Jesus med et gevær i hånda. Maleriet har bakgrunn i kristendommen, hvor Jesus blir sett på som Guds sønn. Kunstneren som har malt bildet er ukjent, det er også årstallet. Jesus blir ofte avbildet i kirker, også i dag. Men det uten gevær! Dette maleriet, som mest sannsynligvis er manipulert, er i dag et symbol på at religion og krig ofte blir blandet sammen. 

Bildet forteller om religion og krig. Jesus er satt inn i bildet for religion og geværet for krig. Jesus er kledd i lyse farger og blir satt i sentrum. Kjortelen hans er lys brun, jordfarget med en mørkere kappe over. Han holdet et stort gevær i den ene hånden, mens den andre hviler på kneet hans. I bakgrunn ser vi mye natur, både vann, skog og fjell. Solen skjærer inn på bildet helt øverst. Jesus har fokus på noe som han ser lenger borte, og blikket hans er rolig. Omgivelsene rundt mannen med skjegg og langt hår er begrenset, slik at man ikke kan se hvor vi er eller hva budskapet opprinnelig er lagt til.  

Bildet er delt i to. En del for det gode, og en del for det onde. Naturen i bakgrunn er splittet. På den siden av Jesus hvor hånda hans hviler på kneet ser vi vann, sollys og trær. Bak hånden med geværet (som egentlig sier seg selv til å være den onde siden) ser vi mørke skyer, fjell og ingen blomstrende skog. Det at Jesus vender blikket mot den lyse siden kan være et symbol på at han velger den gode siden og vender kinnet mot det vonde. Slik det er skrevet om i bibelen.

Geværet er et symbol i seg selv. At Jesus holdet et gevær ser man ikke hver dag! I veldig mange tilfeller i dagens verden blir religion sett på som årsaken til krig. Og slik at det vært i mange år. Om det er sant, det er det nok - i mange av tilfellene. Men jeg tror ikke at religionene i seg selv hadde som mening og skape uroligheter i verden. 

Det opprinnelige bildet vet jeg ikke noe om, men ut i fra hvordan dette ser ut kan jeg tenke meg at bildet har kuttet bort mange symboler om omgivelsene rundt Jesus, for å sette han i sentrum. Malelinjene er veldig duse overalt i maleriet, med unntak av linjene rundt geværet. Geværet ser veldig uekte ut i forhold til resten av bildet - derfor vil jeg si at det er manipulert. Det er brukt kontraster i bildet, ved bruk av farger. Jesus sin kjortel er hvit, mens alle andre farger i bildet er enten brun, oransje eller grå. Dette setter Jesus i sentrum og lyset fra sola skinner på han. 

Fordi jeg ikke vet noe om tittelen på bildet kan jeg ikke si noe om hvordan den styrer bildets forståelse. Men religiøse tekster, spiller bildet på. Jesus er en meget sentral person i blant annet kristendommen. Det at han sitter der med et gevær i hånda påvirker bildet - det er det vi legger merke til. Det er noe som på en måte er feil med bildet. Men ved en nærmere titt ser vi at han vender seg bort fra ondskapen fordi han ikke ønsker å ta i bruk våpen og han ønsker ikke krig. Det tror jeg er budskapet med bildet!

~Marthe~

Oppgave 3, november

Humanismen

"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store." 

Første gang du leser dette, hva kommer opp i hodet ditt da? For meg var det nesten som en åpenbaring. Jeg ble egentlig helt satt ut. Hvordan noen kommer opp med noe så betydningsfull, med så få ord. Helt fantastisk!
Sitatet ble fortalt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1910 da han lå på dødsleiet. Han ble inspirert av noen fattige, polske kvinner som samlet inn penger til de som hadde det verre enn dem selv. Bjørnson syns dette var beundringsverdig og vi sitter derfor igjen med dette fine, betydningsfulle sitatet.

Om man setter sitatet inn i de forskjellige verdensreligionene ser man at mye gjenspeiler det Bjørnson sa. Dette gjelder også humanismen. Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum. Menneskeverd er viktig og menneskerettighetene skal gjelde alle. Verdier som medmenneskelighet, fornuft og omsorg er sentralt. En humanist er sin egen lovgiver, det autonome menneske, og lar seg derfor ikke styre av en Gud,  lover og regler slik verdensreligionene våre gjør. Humanister mener at alle individer har evnen og moral til å utføre gode handlinger, og det er disse gode handlingene som gjøres i hverdagen. Sammen utgjør små, gode handlinger veldig mye godt, og vi får et balansert og harmonisk samfunn.

Så man kan si at humanistene lever etter gjensidighetsprinsippet, eller deres gylne regel slik som alle andre religioner lever etter. De mener mennesket er gode på bunnen, og at alle ønsker å gjøre det som er rett. Mennesket er fornuftig og bruker man denne fornuften rett,  kan man løse alle problemer. Bare tanken på å gjøre gode gjerninger er nok, selv om resultatet ikke strekker til. Det er de små, gode gjerningene vi gjør mot hverandre som redder verden.

Til tanke: De færreste av oss klarer vel å utføre så store gjerninger at de faktisk redder verden? Enig? Så hvorfor ikke gjøre godt mot alle rundt oss, slik at vi får et godt samfunn og dermed redder verden?

~Marthe~

Mahatma Gandhi

Mahatma Gandhi, opprinnelig Mohandas Gandhi, er en indisk frigjøringsleder og statsmann, kjent for sin rolle i Indias uavhengighet fra Storbritannia. Han huskes mest for sin bruk av ikke-voldelige metoder og er blitt en legende i hjemlandet sitt.
Gandhi er fra en hinduistisk kjøpmannfamilie. Han ble oppdratt til å bli vegetarianer, giftet seg da han var 13 år, fikk senere fem barn og i 1888 forlot han familien får å studere juss i England. Han fikk jobb, men kom i konflikt med britiske myndigheter og han tok imot en stilling i Sør-Afrika. Der opplevde Gandhi diskriminering av de svarte og indere. Rasismen endret livet hans. Det var da han begynte å utvikle sine terorier om ikke-vold som den mest effektive from for kamp. Han ble nesten drept av motstandere for sin filosofi og de opprettede organisasjonene hans som kjempet for inderes rettigheter. Gandhis første kampanje basert på sivil ulydighet ble lansert i 1906 og varte i ni år. Tilhengere brøt loven uten å svare med vold.

For Gandhi var den politiske kampen en form for selv-realisering. Han var overbevisst, som hindu, om at alt levende er uløselig knyttet sammen og at enhver vold mot et annet levende vesen derfor ville være vold mot han også. Han forsøkte å leve etter en livsførsel som ikke innebar bruk av vold på noen måte, samtidig som han utviklet ikke-volds metoden sin.

I 1915 reiste han tilbake til India og kjempet for landets uavhengighet fra Storbritannia. Han var en sterk talsmann og sto i spissen for aksjoner rettet mot britisk handel. I 1922 ble han dømt til seks år fengsel, men satt inne bare to av dem. Etter dette trakk han seg bort fra politikken en stund, og konsentrerte seg mer om å bedre forholdet mellom hinduer og muslimer. Du skjønner, selv om han var hindu, brydde han seg om andre religiøse samfunn. Som kristendommen, jødedommen og buddhismen. Han ville at alle skulle ha de samme rettighetene og ikke bli undertrykt. Men etter åtte år, aksjonerte han igjen mot den britiske kolonimakten gjennom en sivil ulydighetskampanje. Denne gangen ble det holdt en marsj mot havet for å utvinne salt av sjøvannet, som var en protest mot at britene hadde lagt en egen skatt på saltet.
Da India ble delt i to uavhengige stater, India og Pakistan, i 1947, var Gandhi også aktiv. Oppdelingen tok hensyn til religiøse skillelinjer mellom hinduer og muslimer. Dette førte selvfølgelig til mye uro og han ble nødt til å tåle kritikk fra begge religioner. Og 30.januar 1948 ble han drept av en hindu. Asken ble spredt ut over flere av verdens største elver, som Nilen, Volga og Themsen.

Når det gjelder filosofien og etikken hans var han veldig inspirert av de andre verdensreligionene, selv om han selv var hindu. Han mente det at alle religioner er likeverdige og har felles utgangspunkt. Dette kommer til uttrykk gjennom den gylne regel. Derfor var han sterkt mot hykleri og misbruk av religion, som for eksempel kastesystem. For han var sannhet ensbetydende med det guddommelige, og det var det grunnleggende prinsipp i hans tenkning. Som sannhet er sentralt i filosofien hans, er ikke-vold sentralt i etikken. Vold er ikke veien til seier, men de som står for sannhet og kjærlighet. Til dette kreves sterk tro og mot.

Ved å se på dette og livet han har levd, vil jeg si at utgangspunktet mitt for denne oppgaven er helt korrekt. Hvert fall i mine øyne. Som Gandhi sa:

Ikkevold er den største kraft som står til menneskets disposisjon. Den er mektigere enn det kraftigste ødeleggelsesvåpen.

Veien til fred er ikke gjennom vold og krig, men ved fredelige handlinger. Å stå for sannhet og kjærlighet, det å behandle andre mennesker likt uansett bakgrunn eller religion og ha tro og mot er det mest lønnsomme i en kamp. Det er det som vinner tilslutt!

~marthe~

Refleksjon og Religion

Det som skjedde ved Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya i sommer har berørt oss alle. Uansett om du var direkte påvirket eller ikke, har det satt spor i deg og er noe du kommer til å huske og ta med deg resten av livet. Norge er et lite og fredelig land med masse kjærlighet, uten terror og katastrofer. Men i sommer var vi alle vitne til noe forferdelig, hvor mange uskyldige menneskeliv gikk tapt. Hendelsen har vært ekstra tøff for mange, og det har vært forskjellige måter å takle sorgen på. Hele landet har vært med og delta i sorg -og støtteprosessen, noe vi skal være stolte av. Vi har holdt hender, vist hverandre kjærlighet og stått sammen, og vist resten av verden at svaret på slik terror ikke er vold.




Mange har opplevd det å miste noen under denne hendelsen, enten om det var en sønn eller datter, venninne eller kamerat eller en bekjent. Mange organisasjoner har satt opp støttetiltak for pårørende. Mest fokus har blitt rettet mot religion og kirke. Kirker rundt om i hele landet har holdt døgnåpent slik at de som ønsker å snakke med noen kan komme når de har tid og få hjelp av utdannede personer som lytter. I kirken kan de snakke med andre pårørende, dele sine tanker og få støtte fra Gud. Kirken skaper et trygt fellesskap, og religion har for mange vært veien tilbake til hverdagen.

Det å støtte seg til sin tro bør nødvendigvis ikke bare være for kristene. Andre kirkesamfunn har gjort det samme som kirken i etterkant av 22.juli, og det fine med dette er at alle er velkomne, uansett. Religion har svar på mye vi selv ikke har svar på, som blant annet møte med døden. Tro på et liv etter døden og himmelen er en stor hjelp for mange. Men ikke alle. Av de som mistet noen de kjente i Oslo eller på Utøya, er det flere som føler at Gud ikke har hørt deres bønn i håp om å få treffe deres kjære igjen. De føler seg urettferdig behandlet og at de ikke er blitt hørt. Men alt i alt, så har religion skapt en trygghet og et fellesskap, og vi har stått sammen i den harde tiden, noe som er mye til hjelp og noe vi skal være stole av.

"Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise."



Det norske folket er et forbilde for hele verden opp i all tragedien. Vi har blitt et sterkere folk, vi har vist mye kjærlighet og vi har stått sammen. Fellesskap og trygghet er det viktigste.

~Marthe~