Refleksjon og Religion

Det som skjedde ved Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya i sommer har berørt oss alle. Uansett om du var direkte påvirket eller ikke, har det satt spor i deg og er noe du kommer til å huske og ta med deg resten av livet. Norge er et lite og fredelig land med masse kjærlighet, uten terror og katastrofer. Men i sommer var vi alle vitne til noe forferdelig, hvor mange uskyldige menneskeliv gikk tapt. Hendelsen har vært ekstra tøff for mange, og det har vært forskjellige måter å takle sorgen på. Hele landet har vært med og delta i sorg -og støtteprosessen, noe vi skal være stolte av. Vi har holdt hender, vist hverandre kjærlighet og stått sammen, og vist resten av verden at svaret på slik terror ikke er vold.




Mange har opplevd det å miste noen under denne hendelsen, enten om det var en sønn eller datter, venninne eller kamerat eller en bekjent. Mange organisasjoner har satt opp støttetiltak for pårørende. Mest fokus har blitt rettet mot religion og kirke. Kirker rundt om i hele landet har holdt døgnåpent slik at de som ønsker å snakke med noen kan komme når de har tid og få hjelp av utdannede personer som lytter. I kirken kan de snakke med andre pårørende, dele sine tanker og få støtte fra Gud. Kirken skaper et trygt fellesskap, og religion har for mange vært veien tilbake til hverdagen.

Det å støtte seg til sin tro bør nødvendigvis ikke bare være for kristene. Andre kirkesamfunn har gjort det samme som kirken i etterkant av 22.juli, og det fine med dette er at alle er velkomne, uansett. Religion har svar på mye vi selv ikke har svar på, som blant annet møte med døden. Tro på et liv etter døden og himmelen er en stor hjelp for mange. Men ikke alle. Av de som mistet noen de kjente i Oslo eller på Utøya, er det flere som føler at Gud ikke har hørt deres bønn i håp om å få treffe deres kjære igjen. De føler seg urettferdig behandlet og at de ikke er blitt hørt. Men alt i alt, så har religion skapt en trygghet og et fellesskap, og vi har stått sammen i den harde tiden, noe som er mye til hjelp og noe vi skal være stole av.

"Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise."



Det norske folket er et forbilde for hele verden opp i all tragedien. Vi har blitt et sterkere folk, vi har vist mye kjærlighet og vi har stått sammen. Fellesskap og trygghet er det viktigste.

~Marthe~